Breiflabb

Sesong: Hele året.
Størrelse: Opptil 200 cm og 79 kg.

Fisken/fisket
Hos breiflabben utgjør det store hodet omlag halvparten av den totale lengden. Den finnes fra fjæra og ned til 600 m dyp, men under gytingen om våren kan den vandre helt ned til 2 500 m dyp. Gytingen skjer hovedsaklig vest for De britiske øyer. I Norge har fisket etter breiflabb tradisjonelt vært et bifangstfiske. De senere år har det imidlertid utviklet seg et direkte garnfiske etter breiflabb. Dette fisket foregår i hovedsak på kysten av Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane.

Vanlige fangstredskaper
Bunngarn, bunntrål, bunnline

Anvendelse
Omsettes fersk eller frossen flådd og hodekappet eller som filet.Breiflabb er ufisken som er blitt ”kjøkkenvarm” og den regnes nå som en av de kulinariske godbitene fra havet. Den er fast og hvit i kjøttet og svært anvendelig både til kokte og stekte retter.

Næringsinnhold
Breiflabb er en god proteinkilde og inneholder noe vitamin A.

Laks

Sesong: Fredningsbestemmelser begrenser sesongen for villaks. Oppdrettslaks omsettes hele året

Fisken/fisket
Laksen er en anadrom fiskeart, det vil si at den gyter i ferskvann og lever det meste av livet i havet. Etter 2-5 år i elva gjennomgår lakseyngelen en forandring som gjør den i stand til å leve i saltvann. Denne prosessen kalles smoltifisering. Når lakseyngelen er blitt smolt forlater den elva og drar ut i havet. Etter 2-4 år blir den kjønnsmoden og starter gytevandringen tilbake til elva den kom fra.

Fisket etter villaks er i dag i hovedsak forbeholdt sportsfiskere.

Anvendelse
Laks omsettes fersk eller dypfryst i skiver, filet eller som hel fisk. Laksefileten kan også være gravet, kaldrøykt og varmrøykt. Fersk laks kan brukes rå til sashimi og sushi. Den kan kokes, stekes og grilles, og er utmerket i wok- og gryteretter. Røykt laks kan brukes som pålegg eller i salater, pasta og andre kombinasjoner.

Næringsinnhold
Oppdrettslaks er ernæringsmessig et glimrende produkt. Den inneholder mye Omega-3-fettsyrer og er rik på de fettløselige vitaminene A og D. Omega-3-fettsyrer er  viktige for ulike celler i kroppen, de har gunstig effekt i forhold til hjerte-/kar sykdommer og å bygge opp immunforsvaret.

Hummer

Sesong: Oktober-desember.
Størrelse: Opptil 50 cm og en vekt på 4 kg.

 

Biologi/fangst
Hummeren er et av våre største krepsdyr. Den vokser imidlertid sent, 2-3 cm per år, og hunnene blir først kjønns¬modne når de er ca. 23 cm lang.  Hummeren trives kun på grunt vann ned mot 40 m dyp og vil ha fjell- og steinbunn hvor den kan finne gode gjemmesteder.  Gytingen foregår om sommeren, og hunnen bærer rogn vinteren over til klekkingen i juni-juli ett år senere. Larven holder seg i de frie vannmassene i ca. 3-4 uker før den ved 18 mm lengde får voksen fasong og slår seg til på bunnen.  Det har skjedd en dramatisk nedgang i hummerbestanden i våre farvann de siste 50 år, og det er derfor innført fredningsbestemmelser og minstemål. Eneste lovlige fangstredskap er hummerteine. Det pågår forsøk med å utvikle hummeroppdrett. Det drives også havbeite/utsetting for å styrke lokale bestander.

 

Anvendelse
Omsettes levende, kokt, dypfryst eller hermetisk. Kokt hummer brukes aller mest naturell, men den kan gjerne tilberedes som egen rett kald eller varm. Naturell er den smakfull med en godt krydret dressing i stedet for den tradisjonelle majonesen.

 

Næringsinnhold
Hummer har mye vitamin B12 og E, og sink. Sink er et viktig sporstoff som er nødvendig for mange sentrale stoffskiftefunksjoner i kroppen. Det er blant annet ca 80 sinkavhengige enzymer i kroppen.

Kamskjell

Sesong: Hele året, men den har rogn kun deler av året, avhengig av landsdel.
Utbredelse: Finnes i ytre strøk fra Ytre Oslofjord til Vesterålen, med de største forekomstene fra Vestlandet til Nordland.
Størrelse:  opptil 17 cm i diameter.

 

Biologi, dyrking og høsting
Stort kamskjell er den største av de norske kamskjell¬artene og kalles gjerne bare kamskjell. De finnes fra et par meters dyp og ned til flere hundre meter, men de største forekomstene er mellom 10 og 30 meter. Kamskjell lever ofte på sandbunn i små fordypninger med det flate overskallet dekket av sand, men finnes også på andre bunntyper. Kamskjellet er tvekjønnet. Rognsekken ligger i en bue foran muskelen, og den oransje delen er egg mens den gråhvite delen er melke. Gytingen foregår i sommerhalvåret. Larvene svømmer fritt i ca. en måned før de fester seg til et fast underlag. Yngelen sitter fast frem til de slipper seg ned på bunnen ved ca. 10-15 mm størrelse. Skjellene bruker 4-5 år på å nå salgsstørrelse på 10 – 12 cm.
I Norge fangstes kamskjell stort sett ved dykking. I andre land drives skraping av kamskjell, noe som er mindre aktuelt i Norge på grunn av ulendte bunnforhold. Mer raffinerte metoder og utstyr for å plukke kamskjell fra bunn kan bli aktuelt. I dag forskes det på å utvikle dyrking av kamskjell som en næring. Kamskjell klekkes kunstig i klekkeri og dyrkes videre i kassesystemer i sjøen før de settes ut på havbunnen.

 

Anvendelse
Kamskjell selges ferske, som frosne gratinerte, frosne muskler eller muskler i lake. De kan spises rå, lett dampet, stekt eller gratinert, og serveres gjerne i sitt dekorative skall.

 

Næringsinnhold
Kamskjell er mager mat, men har likevel svært høy andel av Omega-3-fettsyrer.

Krabbe

Biologi/fangst
Taskekrabben som er den vanligste i Norge, og den lever langs kysten opp til Troms. Den er vanligst på dyp ned til 50 m. Hunnkrabben har bredere haleklaff enn hannkrabben, mens hannkrabben har flatere ryggskjold og større klør.Normalt gyter krabben om høsten etter at den er kjønnsmoden, vanligvis fra femårsalderen. Hunnen bærer eggene med seg under halen vinteren over, inntil de klekkes på sommeren. Krabbelarvene lever pelagisk, dvs. i de frie vannmassene de første 4-6 ukene før de slår seg ned på bunnen.

 

Vanlig fangstredskaper
Teine.

Anvendelse
Omsettes levende, kokt, renset i skall, dypfryst eller hermetisk. Kokt krabbe brukes naturell, men den kan også tilberedes i egne retter eller som tilbehør til andre sjømatretter. Prøv en rømmedressing med urter og chili som variant til majonesen når du skal servere naturell krabbe.

 

Næringsinnhold
Krabbe er en god kilde til vitamin B12, selen og sink.

Kongekrabbe

Sesong: Oktober-desember
Størrelse: Opptil 8 kg og  skjoldlengde på 23 cm i norske farvann.

 

Biologi/fangst
Kongekrabben er en kaldtvannsart som i dag finnes både langs kystområdene og til havs i det sørlige Barentshavet, på dyp fra 5-400 meter, avhengig av årstiden. Kongekrabben spiser bunndyr og planter av mange slag, og børstemark og andre små muslinger er favorittmaten.Det var russiske forskere som på 60-tallet introduserte kongekrabben til Barentshavet fra Okhotskhavet på den russiske Stillehavskysten. Hensikten var å øke verdigrunnlaget for befolkningen i Murmansk. Siden har krabben spredd seg østover og vestover i det sørlige Barentshavet, og har trolig kommet for å bli. Kongekrabbe er en fellesressurs vi forvalter sammen med Russland. Den norske fangsten av kongekrabbe kom i gang så sent som i 1994, først som et forskningsfiske, men fra og med 2002 på kommersiell basis. Kongekrabben er en verdifull ressurs, men søkelyset rettes også mot det faktum at krabben er en introdusert art. Fra norsk side ønsker en å forhindre at den sprer seg til nye områder. Forvaltningen av krabben har derfor som et hovedmål å holde bestanden på et lavmål vest for 260  Ø (Nordkapp).

 

Anvendelse
Omsettes vanligvis kokt, men også rå frossen.
Ferdig kokte kongekrabbeklør regnes av mange for en delikatesse, og kan brukes som tilbehør i varme retter eller som egne kalde retter. Den kan serveres naturell på lignende måte som andre kokte krepsdyr. Rå klør av kongekrabbe kan kokes eller gratineres og tilberedes i ulike retter på lignende måte som hummer eller kreps.

 

Næringsinnhold
Kjøttet av kongekrabbe er en god proteinkilde og inneholder lite fett.

Lyr

Sesong: Hele året.
Størrelse: Opptil 130 cm.

 

Fisken/fisket
Lyr skiller seg i utseende fra sei med et mer utpreget underbitt. I tillegg har lyren en mørk og buet sidelinje, mens denne er lys og nesten rett hos seien. Arten lever i de frie vannmassene (pelagisk) ned til 200 m dyp. I Norge forekommer lyren i varierende antall langs sør- og vestkysten. Lyren er en varmekjær art og først om vinteren vandrer den ut på dypere vann. Lyren tas vanligvis som bifangst under torskefisket.

 

Vanlige fangstredskaper
Garn, trål, dorg.

 

Anvendelse
Lyr er svært godt egnet til farse. Den kan i tillegg både kokes og stekes og brukes i de samme rettene som torsk og hyse. Lyr kan med fordel marineres før den tilberedes.

 

Næringsinnhold
Lyr er en god proteinkilde, og inneholder også en god del vitamin B12 og selen. Selen er nødvendig i mange av kroppens kjemiske reaksjoner, blant annet i nedbrytningen av de såkalt ”frie radikaler”. Disse radikalene er potensielt giftige for cellene, og kan dannes i kroppen ved inntak av legemidler, alkohol, sigarettrøyk og lignende.

Makrell

Sesong: April-november.
Størrelse: Opptil 66 cm, sjelden over 40 cm.

 

Fisken/fisket
Makrellen er en pelagisk, hurtigsvømmende fisk som om sommeren og utover høsten opptrer i store stimer langs kysten og ute i Skagerrak, Nordsjøen og i det sørlige Norskehavet.  I Europa er makrellen inndelt i tre hovedbestander; en vest for De britiske øyer, en i Nordsjøen og Skagerrak og en tredje i Biscaya. Makrellen som fiskes i Nordsjøen, Skagerrak og Norskehavet forvaltes sammen med den vestlige bestanden.  Årlig lander norske fiskere mellom 140 000 og 160 000 tonn makrell i Norge. Mesteparten er atlantisk makrell som vandrer inn i Nordsjøen og Skagerrak om høsten.  Mot slutten av året vandrer den kjønnsmodne makrellen ut av Nordsjøen og mot gyteområdet vest og sørvest av Irland, der gytingen starter i mars.
Fisket foregår hovedsaklig i sommerhalvåret. Deltakelsen av fartøy varierer fra båter som driver med garn og dorg på kysten, til store havgående snurpere.

 

Anvendelse
Makrell omsettes som fersk og frossen filet og hel fisk. Det er mange produkter av makrell, blant annet varmrøykt, kaldrøykt og pepperrøykt makrell. I tillegg flere varianter av hermetisk makrell og påleggsmakrell i tomat. Fersk makrell kan stekes, kokes, grilles og den egner seg til graving.Stekt makrell med rømmesaus er en velkjent delikatesse.

 

Næringsinnhold
Om våren har makrell lavt fettinnhold, ca 3%, mens høstmakrellen kan inneholde opp til 30%, og dermed store mengde omega-3-fettsyrer.  Den er også en god kilde til vitamin D og B12. Vitamin B12 er viktig for å vedlikeholde nervefibrene.

Reker

Sesong: Hele året
Størrelse: 10-12 cm

 

Biologi/fangst
Reke finnes både i fjordene, på bankene og i nordområdene. Den røde dypvannsreka er den vanligste i fangstene. Dypvannsreka liker seg best i kaldt vann og kan enkelte år være helt forsvunnet fra rekefelt i sør, noe som oftest har sammenheng med at temperaturen er blitt for høy. Dypvannsreka er først hann og når den er 2 1/2 – 4 år skifter den kjønn til hunn. Den parrer seg om høsten og hunn¬reka bærer rognen under bakkroppen vinteren igjennom.  Reketråling foregår i Skagerrak, langs kysten og i fjordene med mindre fartøy, mens fisket i Barentshavet og ved Svalbard og Grønland mest drives av store trålere.  Rekene bearbeides i forskjellig grad, dvs. alt fra fersk og ¬frossen til landindustri og direkte eksport. I Skagerrak og til dels i Nordsjøen blir det trålet etter reker med mindre reketrålere.

 

Vanlige fangstredskaper
Trål.

 

Anvendelse
Omsettes kokt med skall ferske eller frosne, pillede frosne eller lettkonservert i lake. Reka brukes naturell, eller i ulike kalde og varme retter. Lag en salat med rikelig mengde reker, fyll et pitabrød og lunsjen er klar. Vær forsiktig med å varme opp kokte reker, det må i tilfelle skje raskt.

 

Næringsinnhold
Reke er en god kilde til vitamin B12 og inneholder også en god del av de fettløselige vitaminer A, E og D.  Reker inneholder svært lite fett.

Rødspette

Photo: Arnstein Rønning
Sesong: Juli-desember.
Størrelse: 25-40 cm. Enkelte hunner kan bli 95 cm.

 

Fisken/fisket
Rødspetta er en høyrevendt flyndre som kjennes på den grå eller brune, glatte øyesiden med de mange røde flekkene. Arten er tallrik i Nordsjøen fra fjæra og ned til 250 m dyp. Rødspetta regnes som en stedbunden art, men når gytetiden nærmer seg kan den gjennomføre lange vandringer til bestemte gyteplasser. De viktigste gytefeltene for rødspette i Nordsjøen er sør for Doggerbank.

 

Vanlige fangstredskaper
Bunntrål,  snurrevad, bunngarn.

 

Anvendelse
Omsettes fersk som hel fisk og filet eller som frossen filet. Rødspette kan stekes, kokes og grilles. Den kan også  paneres og frityrstekes og serveres med pommes frittes som den kjente retten fish and chips.

 

Næringsinnhold
Rødspette inneholder  vitamin A og D.

Sei

Sesong: Hele året
Størrelse: Opptil 120 cm

 

Fisken/fisket
Seibestanden i norske farvann deles gjerne i to, nord og sør for 62˚ N.  Begge bestandene har holdt seg på et noenlunde stabilt nivå. Sei forekommer både pelagisk og som bunnfisk, fra 0 – 300 m dyp. Den er en stimfisk som kan samle seg i store mengder der det er godt med mat. Seiens gyting foregår på kystbankene fra Lofoten og sørover til Nordsjøen. Yngelen driver passivt nordover med kyststrømmen, og småsei viser seg om våren på Sør- og Vestlandet, og så sent som i august ved kysten av Finnmark. Seien foretar lange vandringer fra nærings- og oppvekstområdene til gytefeltene. Seien er en av våre viktigste kommersielle fiske¬arter. Fisket foregår i kystnære farvann, i nord fortrinnsvis vest for Nordkapp. I fjordene og utenfor kysten av Finnmark foregår det et betydelig notfiske. Ellers er Nordsjøen og bankene nordover til Vest-Finnmark spesielt gode områder.

 

Vanlige fangstredskaper
Bunntrål, snurrevad, snurpenot, garn, juksa.

 

Anvendelse
Omsettes fersk som filet eller hel fisk, frossen filet eller som klippfisk/tørrfisk. Sei kan stekes, kokes og grilles. Den egner seg godt til fiskemat, for eksempel grove seikarbonader.

 

Næringsinnhold
Sei er først og fremst en god proteinkilde, men inneholder også en god del vitamin B12 og selen. Selen er nødvendig i mange av kroppens kjemiske reaksjoner, og også for væskebalansen i kroppen

Sild

Størrelse/sesong:
Vintersild: 2-6 stk./kg. Januar-mars.
Feitsild: 3-6 stk./kg. Juli-desember
Fjordsild: 3-20 stk./kg. August-april

 

Fisken/fisket
I våre havområder finnes flere bestander av sild, men norsk vårgytende sild er definitivt den største. I tillegg er det andre sildebestander, blant annet ved Island, i Nordsjøen og i Skagerrak.  Norsk vårgytende sild har sitt overvintringsområde i Vestfjorden. I februar/mars starter vandringen mot feltene utenfor Nordvestlandet der størsteparten av gytingen foregår. Silda går videre på næringsvandring vestover før den trekker nordover og til sist østover utpå høsten. Larvene følger kyststrømmen nordover og oppvekstområdet for ungsilda ligger i Barentshavet.  Det var den norske vårgytende silda som la grunnlaget for det norske vintersildfisket, feitsildfisket og småsildfisket. Som følge av en stor teknologisk redskapsutvikling i 60-årene ble bestanden nesten utfisket tidlig på 70-tallet, og silda ble fredet. Ved hjelp av strenge reguleringer i vel 20 år er bestanden nå bygd opp igjen og bidrar til store fiskerier. Det norske fisket foregår hovedsaklig i perioden oktober-mars når silda har god kvalitet og er lett tilgjengelig.  Sildefisket i Nordsjøen og Skagerrak foregår hovedsaklig sommer og høst.

 

Anvendelse
Sild omsettes som fersk og fryst filet og hel fisk. Bearbeidet sild fins i svært mange varianter, for eksempel saltet, – varmrøykt og kaldrøykt, saltet- og kryddersaltet filet. Ulike typer marinert påleggssild som sursild, tomatsild og rømmesild. Fersk sild egner seg godt til panering og steking, den blir sprø og gyllen og takler det meste av tilbehør.

 

Næringsinnhold
Sild er en ypperlig kilde til vitamin A, D og B12. Fettinnholdet
varierer med årstidene. Den er også rik på omega-3-fettsyrer.

Steinbit

Sesong: Hele året
Størrelse: Opptil 120 cm

 

Fisken/fisket
Det karakteristiske kjevepartiet til denne arten er en naturlig tilpasning til steinbitens meny, som består av kråkeboller, muslinger, snegler og krabber.  Gråsteinbiten (Anarhichas lupus) forekommer hovedsaklig på steinbunn med tang, i gytetiden ofte helt opp i fjæra. Gytingen foregår i månedene november – februar på 40 – 200 m dyp, tidligst i nordlige og senest i sørlige områder.  Flekksteinbiten (Anarhichas minor) er mer utbredt i arktiske strøk. Fangstingen skjer i Barentshavet og på de nordnorske bankene. Steinbit produseres nå også i oppdrett.

 

Vanlige fangstredskaper
Bunntrål, bunnline, bunngarn.

 

Anvendelse
Omsettes som filet fersk eller fryst. Ufisken som folk ikke ville ha er i dag en ettertraktet kulinarisk godbit. Den er fast i fisken og har derfor mange muligheter på kjøkkenet. Den tåler å bli kuttet i strimler og biter og kan stekes i wok sammen med grønnsaker, krydder og kryddersauser. Steinbit kan stekes, og på grillen er den enkel å håndtere, særlig på grunn av sin faste konsistens.

 

Næringsinnhold
Steinbit er en god kilde til vitamin A og B12.

Torsk

Sesong: Norsk-arktisk torsk (skrei): Januar-april
Loddetorsk (vårtorsk): April-juni
Kysttorsk: Hele året
Størrelse: Opptil 150 cm

Fisken/fisket
Torsken er en av de vanligste og den økonomisk viktigste av våre saltvannsfisker. Torsken er utbredt i Nord-Atlanteren og det er to hovedtyper; vandrende, oseanisk torsk og den stasjonære kysttorsken. Kysttorsken er en utpreget bunnfisk, mens den vandrende torsken lever mer pelagisk. Av våre torskestammer er den norsk-arktiske-torskestammen (skrei) den viktigste. Den lever mesteparten av livet i Barentshavet, men vandrer både som umoden torsk og som gytemoden torsk (skrei). Skreiens gyteområder strekker seg fra Finnmark til Stad, men de viktigste gytefeltene er utenfor Lofoten.  Skreiens gytevandring danner fortsatt grunnlag for vårt viktigste sesongfiskeri; Lofotfisket. Ungtorsk i Barentshavet vandrer etter gytemoden lodde mot Finnmarkskysten om våren. Den blir da kalt loddetorsk og er grunnlaget for det tradisjonelle vårtorskefisket. Kysttorsken er i utgangspunktet lik torsken i Barentshavet, men er mer stasjonær på grunt vann. Den finnes fra fjæra og ned til ca. 600 m.

 

Anvendelse
Omsettes fersk eller fryst som skiver, hel fisk eller filet. Den omsettes også lettsaltet og røykt og som klippfisk og tørrfisk.Torsken har en mild smak som takler mange ulike typer tilbehør og krydder. Torsken skiver seg lett og derfor bør den ikke deles i for små stykker.

 

Næringsinnhold
Torsk er en god proteinkilde, og inneholder en god
del vitamin B12 og selen.

Uer

Sesong: Hele året.
Størrelse: Opptil 1 meter, vekt opptil 15 kg.

 

Fisken/fisket
Det finnes tre arter av uer i norske farvann. De som finnes i handelen er vanlig uer (Sebastes marinus) og snabeluer (Sebastus mentella), mens lusuer (Sebastes vivipanus) er for liten (maks 32 cm) til å bli omsatt.  Ueren fins utbredt langs kontinentalskråningen på 100 – 500 m dyp, men den er også fanget ned på 900 m dyp. I Norskehavet lever ueren i frie vannmasser (pelagisk).  De tre artene har en ulik utbredelse, men overlapper hverandre. Vanlig uer vandrer om sommeren. Kjønnsmoden vanlig uer har sitt næringsområde i Barentshavet, hvor parringen foregår i august – oktober. Om vinteren begynner den å vandre sørover mot gyteområdene, som ligger utenfor Vesterålen. De største uerfangstene tas med garn og trål i Nord- Norge. Bifangst av uer tas hele året over store deler av norsk økonomisk sone og i Svalbardsonen. Strenge reguleringer er nødvendig for å bygge opp igjen sårbare bestander.

 

Vanlige fangstredskaper
Trål, snurrevad, garn.

 

Anvendelse
Omsettes som fersk filet, saltet hel fisk eller filet.Fersk filet kan stekes og grilles. Uer er også en utmerket fisk til wokretter og takler både chili, hvitløk og soyasaus. Salt uer derimot passer best til koking med tradisjonelt tilbehør som rotgrønnsaker og poteter.

 

Næringsinnhold
Fettinnholdet i uer kan variere en del, men vanligvis er det
ca. 1 gram Omega-3-fettsyrer per 100 gram filet.
Uer er i tillegg en god proteinkilde.

Ørret

Sesong: Mai-september. Oppdrettsørret omsettes hele året.
Størrelse: Ferskvannsørret opptil 80 cm. Sjøørret opptil 100 cm. Regnbueørret opptil 120 cm.

 

Fisken/Fisket
Ørret er et navn som brukes om flere arter av laksefisk. De finnes i mange ulike former, og med ulikt levevis, bl.a. avhengig av miljøforholdene den lever under. Vi skiller mellom sjøørret/ ferskvannsørret, bekkørret (bekkerøye) og regnbueørret. Ferskvannsørret og sjøørret blir også omtalt som «vanlig» ørret og er i samme slekt som atlantisk laks – med andre ord Salmo,  som betyr å sprette eller hoppe. Regnbueørreten ble innført til Europa fra USA ved slutten av forrige århundre. Slektsnavnet Onocorhynchus betyr for øvrig kroket nese. Oppdrettsørret er i det alt vesentlige regnbueørret. Den egner seg godt som oppdrettsfisk. I Norge oppdrettes ørret stort sett i sjøen, og den oppnår en betydelig vekt.

 

Vanlige fangstredskaper
Garn, fiskestang.

 

Anvendelse
Ørret omsettes fersk eller dypfryst i skiver, filet eller som hel fisk. Ørretfileten kaldrøykes og varmrøykes, sukkersaltes og spekes. Ørret passer godt til svært mange typer retter: rå til sushi og sashimi, kokt, stekt og grillet. Den er utmerket i wok- og gryteretter. Den kaldrøykte- og varmrøykte ørreten kan brukes som pålegg eller i salater, pasta eller andre kombinasjoner.

 

Næringsinnhold
Oppdrettsørret er i likhet med laksen en god ernæringsmessig fisk, med mye Omega-3-fettsyrer. Ørreten er også rik på vitaminene A og D.

Kilde: Eksportutvalget for fisk